I 'Portfolio Society' presenteres en modig utvidelse av Marx' 'Kapital' for det tjueførste århundre, som samtidig fungerer som en kritikk av moderne finans og de samfunnene som er under dens innflytelse. Etter hvert som finansmarkedene vokser og omformer verden i sitt eget bilde, fremstår rikdommen i kapitalistiske samfunn på en annen måte enn den gjorde på Karl Marx' tid på 1800-tallet. I stedet for en 'monstrøs samling av varer' ser vi nå en like monstrøs samling av finansielle verdipapirer. Dette setter krav til hvordan vi må analysere den politiske økonomien i dag. Hva betyr det å skrive 'Kapital' i det tjueførste århundre? Er det virkelig slik at risiko, fremfor arbeidskraft, nå anses som den sanne kilden til økonomisk verdi? Kan det virkelig være at kredittforholdet – i det minste i den globale nord – har erstattet lønnsforholdet som det viktigste stedet for utnyttelse og politisk konflikt? Til sist, hvis usikkerhet faktisk er det vi kaller dagens proletariske tilstand, hvilken fremtid skaper den muligheter for?
