«Pure Immanence» samler en rekke essays av Gilles Deleuze, der han utforsker søken etter et nytt empirisme. Disse tekstene berører ett av de mest sentrale temaene i Deleuzes filosofi, som han i sine siste skrift kallte enkelt og greit 'et liv'. Her anerkjennes et problematisk felt som gjennomsyrer hans verk – hans langvarige jakt på et nytt og overlegent empirisme. Dette ble først kunngjort i hans debutbok om David Hume, før det tok av gjennom hans tidlige studier av Nietzsche og Bergson. Spørsmålet om en 'empiristisk konvertering' har blitt en viktig del av Deleuzes tenkning, spesielt når det gjelder hans estetikk og oppfatning av filmkunsten. Gitt det nye kommunikasjonsregimet og informasjonsteknologiene vi står overfor i dag, kom han til å tro at en slik konvertering, et nytt empirisme, og en ny kunstform er det vi trenger aller mest. Den tilsynelatende enkle, men fundamentale problemstillingen omkring 'et liv' er således uatskillelig fra Deleuzes slående bilde av filosofi; ikke som en visdom vi allerede besitter, men som en ren immanens av det som ennå ikke har kommet.
