I "Remnants of Auschwitz" presenterer den italienske filosofen Giorgio Agamben en grundig undersøkelse av vitnesbyrdet fra overlevende av Auschwitz. Boken dykker ned i litteraturen til disse overlevende og undersøker de filosofiske og etiske spørsmålene som deres vitnesbyrd reiser. Agamben beskriver verket som en slags evig kommentar til vitnesbyrdet, idet han lærer leseren at det ikke er mulig å forholde seg til denne fortellingen uten å anerkjenne en grunnleggende mangel i vitnesbyrdet selv. Overlevende sier noe som er umulig å fullt ut gjengi. Dermed innebærer det å kommentere deres vitnesbyrd en nødvendighet for å grave i denne mangelen, eller mer presist, å forsøke å lytte til det som er fraværende. For Agamben har denne lyttingen ikke vært uten mening; den har vært avgjørende for å rydde bort de doktrinene som har blitt fremmet i etikkens navn siden Auschwitz. Gjennom dype refleksjoner bringer Agamben frem en dypere forståelse av de moralske og filosofiske implikasjonene av disse vitnesbyrdene.
