"Vienna School Reader" gir en engelsk språklig innføring i verkene fra den såkalte New Vienna School innen kunsthistorie. I løpet av 1930-årene utvidet Hans Sedlmayr og Otto Pacht det formelle kunsthistoriske prosjektet som ble initiert av Alois Riegl. De to tenkerne utviklet en estetisk forståelse av kunstens autonomi og irreduksibilitet, og argumenterte for at man gjennom kunstverk kunne avlese hele kulturer og verdensbilder. Sentralt i deres kontekstualiserende tilnærming står begrepet 'struktur', som beskriver en dyp, formell egenskap som kunstverket deler med sin omverden. Prosjektet til Sedlmayr og Pacht fanget raskt oppmerksomheten til intellektuelle som Walter Benjamin, som også var kritisk til tradisjonell empirisk forskning. Imidlertid hadde dette nye prosjektet en mørk side, ettersom Sedlmayr brukte kunsthistorie som et verktøy for sine egne formål.
